Cathrine & Silje`s Adventures 2010

Da er vi kommet oss til Brasil, nest siste landet vårt før vi er tilbake til dere der hjemme i Norge! Vi synes våre 6 måneder med eventyr har gått utrolig fort, så det skal bli både rart og godt å komme hjem til alt det kjære og kjente igjen. Vi gleder oss til å komme hjem til vår egen seng, norsk mat (og mix-godis;p), familie og venner! MEN vi skal nyte solfylte dager på Copacabana beach og tusle ned gatene til London først ja;)

Kose oss med Mcflurry!

Før vi kom oss til Rio de Janeiro (der vi er nå), tilbrakte vi to netter i Sao Paulo. Dagene ble brukt til avslapping og komme oss etter flyreisen, siden vi reiste på natten og måtte stille klokken. Har en tendens til å tulle opp søvnsystemet vårt da;p Sao Paulo er en av verdens største byer, så det betyr masse folk og kaos. Byen er ikke direkte fin, og i området vi bodde krydde det av uteliggere overalt. De ligger bokstavelig talt midt i gangveien og man må tråkke over dem. MEN vi hadde det bra uansett vi!;)

Så i morgen skal vi ha siste strand dag på en stund, hvis ikke været i Norge begynner ta seg opp snart!! Vi tar sarongen og vannflaska under armen;) Så må vi kjøpe ny sekk til Cathrine, før vi busser tilbake til Sao Paulo på lørdag og setter kursen mot London på mandag!

Ciao;)

Som dere sikkert har fått med dere så har vi vært på eventyr i Andesfjellene, ikke har vi bare gått den berømte Inca trailen i fire dager, men vi har også vært i selveste Matchu Picchu, og gjett om det har vært en opplevelse for livet!

Tirsdag forrige uke tok vi flyet i fra Lima opp til fjelllandsbyen Cusco som ligger hele 3000 meter over havet, noe vi fort fikk merke da vi skulle gå opp trappen på hotellet, lufta var nemlig en smuuule tynnere enn hva vi var vant til, så vi ble nok raskere andpusten enn noen gang, (selv om formen vår riktignok ikke er helt på topp for tiden;p) Det var her vi fikk møte reisefølge samt guiden vår for de neste fem dagene oppe i  fjellet. 

Selveste utfarten startet ikke før dagen etterpå, da var bagasjen vår redusert til en duffelbag på 6kg og en liten ryggsekk som vi selv skulle bære. Vi ble først tatt med på et lokalt marked hvor vi fikk se nasjonaldrakter og hvordan de skapte ulike håndarbeid ut av alpakkaull. Videre på  veien til dagens overnatting, stoppet vi også innom incaruiner hvor vi blant annet fikk sett det eneste incagravstedet som er kjent per dag, hele 3200 stykker var begravd der.



Fruene på markedet bedriver håndarbeid med alpakkagarn :)



Incagravsted , ja det er hull i veggene ja :)

Torsdagen var det klart for å starte på denne turen som vi så lenge har gledet oss til. Vi ble kjørt til km 82 som det så pent heter, hvor vi fikk avlevert duffelbagene våre til de (portere) som skulle bære de de neste dagene, samt være "tjenerne" våre, for ja det føltes slik. (kommer mer om de senere).  Før vi begynte selve hikingen. Måtte gjennom passkontroll og hele pakka før vi fikk starte, var ikke bare bare dette serru ;)

Første dagen gikk radig, terrenget var greit nok til at vi kunne holde snakketempo, cirka 12 kilometer skulle tilbakelegges i dag på rundt 5 timer. Vi fikk stadig selskap på veien av esel og porterne våre som kom løpende med sekker som var mer en 1/3 del av sin egen vekt og halvparten så høy som de selv, var helt fasinerte vi, og for å si det slik så var det ikke den nyeste nike skoen de løp i, men sandaler kjøpt tidlig 1980-tallet.  Vi gikk oss på flere inkaruiner, blant annet tempel og de berømte terassåkerne til inkaene. Etter noen timers gåing var det duket for lunsj, da fikk vi også svar på porternes hastverk tidligere på dagen. Da vi kom til campen ble vi servert juice, samt at det var linet opp med vaskefat og såpe til hele gjengen, og en mann som stod bak klar med tørkepapir til oss.  Vi ble geleidet inn i matteltet, hvor det var dekket på langbord til oss med nybrettede servietter og duk. Lunsjen stod også i stil til dette møtet kan du si. To retters lunsj, først suppe og deretter en type fiskerett. Åja, vi var begge like lamslåtte, dette var ikke den typen camping vi var vant til, dårlig med brødskive og pølse på termos her ja kan du si ;p Gode og mette satte vi kursen for siste del av dagens hiking. Da vi kom fram til kveldens campplass sviktet ikke porterne for å si det slik, alle teltene var ferdig oppslått og madrassene rullet ut så det var bare og flytte rett inn og som om det ikke var nok så kom de søren meg med et varmt vaskevannsfat til oss nå også, vi følte oss som slavedrivere der vi var. Ettermiddagen og middagen fulgte opp på lik linje, fikk servert nypoppet popkorn til ettermiddagsteen og tre retters middag før vi tok kvelden etter noen slag kort. Alle var ganske tvilsomme med tanke på dagen derpå siden regnet hadde vist sin sterkeste side, noe som var helt uvanlig på disse traktene (sier det bare, Silje og Cathrine var med, er det da ikke typisk at det regner? ;P)



En av porterne våre med bagasjen vår :)



Pådekket langbord til lunsj :)

Dag to ble vi vekket med banking på teltet og varm te på "sengen" av porterne, hehe, og ikke minst varmt vann til å vaske ansiktet med. Regnet hadde heldigvis gitt seg i løpet av natten. Dag to skulle være den hardeste av hikindagene, vi skulle gå rundt 13 km, men også klatre 1300 høydemeter på rundt tre timer opp til et fjell som het "Dead Womens Pass". Dette ble lett en utfordring med tanke på den  tynne luften og at den ene av oss har lettere for å ta en black out i forhold til den andre. Men etter timer med gåing og svetting klarte vi og bestige toppen, det var en smuuule hardt kan man si, men fy det var verdt det! 4200 meter var vi på på toppen, det er nesten 14 000 fot, noe som vi hoppet fra i fallskjerm for noen måneder tilbake, det var sykt det! Og for en utsikt! De massive fjellene og det landskapet som var omringet rundt oss, helt utrolig!



Helt nedi bunnen startet vi og enda er vi ikke oppe ;)




Endelig på toppen!

Da vi var ferdige med all bildetakingen og innhenting av pusten igjen var det klart for nedover turen til campen, noe både knær og lår fikk kjenne. Dagens campingplass var den høyeste på turen, noe som Silje kanskje fikk merke utpå kvelden. Etter nok en treretters middag kom den nemlig i retur igjen for hennes del, noe som ikke skulle gi seg før utpå neste dag. Gjett om Cathrine syntes synd på henne da hun kavret seg oppover fjellet neste dag, huff! 
Silje hadde forståelig nok, nok med seg selv denne dagen, derfor endte det med at Cathrine dro på inkabildetaking på egen hånd. Vi fikk blant annet se en inkaruin som ble brukt som en slags leir for de som var på vei til Matchu Pischu, samt et lite samfunn om det kan kalles det hvor det var hull i veggene hvor de hadde blant annet hadde hatt rep i osv.






Hull i vegen til rep



Noen som hadde nok med seg selv ;)

Lunsjen denne dagen ble holdt på toppen av et fjell med et av sykeste utsiktene vi noen gang har hatt til lunsj før. Inne fra matteltet vårt så man rett på Andesfjellene og deres massive preg, dette vakre bilde ble ikke svekket av den skinnende solen som preget denne dagen. Silje dro seg heldigvis litt til utpå dagen så nedfarten til turens siste camp gikk raskere enn antatt ;) På veien gikk vi innom en massive inkaåker, som er bygd i typisk inkastil, i terasser. Disse spilt vist en meget viktig rolle for Matchu Picchu og deres matlager fikk vi vite.
Tidlig til sengs denne dagen, må også bare skryte av porterne og si at vi fikk faktisk nybaket kake til dessert denne dagen etter middagen, hehe, vi snakker camping ;) Men ja, tidlig til sengs, neste dag var det nemlig duket for hele turens mål, nemlig Matchu Picchu!



Lunsjutsikt ;D



Incaterasser som var viktig for matforskyningene til Matchu Picchu



Kake til dessert ;D

Vi ble vekket 03.40 på søndagen for å rekke soloppgangen over Matchu Picchu. Frokosten var riktignok ikke like imponerende i dag, men dette var med tanke på at vi stod opp ca midt på natten. Vi satte kursen gjennom nok en passkontroll før vi tok for oss de siste km opp til Gate of the Sun og Matchu Picchu. Dessverre så ble det ikke noen vakre soloppgangbilder på dere siden skyene hadde lagt sin skygge over byen.  Vi ble også møtt av lamaer som villig poset sammen med oss på bildene før vi inntok selveste Matchu Picchu-by.



Matchu Picchu by i skyene :)

Hele denne dagen ble tilbrakt i Matchu Picchu for å innta inkaenes historie og spor. Vi begge var helt lamslåtte over at det faktisk er psykisk mulig å skape en så diger landsby midt oppe i fjellheimen og med en slik presisjon på bygningene. Vi fikk vite alt i fra hvilke bygninger det var, hva de var brukt til, hvilke materiale, hvordan inkaene levde osv. For å si det slik så sier bilder mer enn ord om akkurat denne opplevelsen :)






Endelig på toppen og Matchu Picchu !

Da turen ble avsluttet etter denne innholdsrike dagen var vi begge meget slitne i både kropp og sinn samt fylt opp av inntrykk, dette er nok en opplevelse som setter merker for livet for oss to :)

Universal Studios var knall! Dagen startet med regn, men heldigvis gikk det ganske fort over, og vi fikk storkose oss. Vi fikk startet dagen med en såkalt studio-tour, da satt vi i en slags åpen buss (følte oss turister fra Kina) og ble guidet gjennom masse kjente kulisser, blant annet Wisteria Lane, Haisommer, Psycho og Whoville. Fikk også se hvordan forskjellige filmeffekter fungerer. Ellers var det både Skrek 4D, Terminator 3D, The Simpsons karusell-simulator, Dyreshow, Jurassic Park og masse annet gøy. Vi var også i Haunted house, der det var ekte folk som sto for jobben å ta på og skremme oss. Vi fikk klar beskjed før vi dro inn om at de ikke kom til å ta på oss, men seriøst Einstein gikk etter rompa til Cathrine, haha! Så ja, vi var livredde der, holdt hender og hylte gjennom hele greia!


Måtte posere litt å ;p


Haisommer


Kjempe blue-screen (ca. alle filmer med sjø filmet)

Vel tilbake til hostellet, måtte vi bruke litt tid på å pakke sammen tingene våre og forberede flytting til Santa Monica Beach dagen etter. Der brukte vi våre siste dager i LA på enda litt mer shopping (A), sjekket ut stranda og den kjente piren. Siden vi ble fortalt at man har ikke opplevd Amerika før man har vært på en baseball kamp, dro vi på Dodgers kamp med en gjeng fra hostellet. Dodgers spilte mot San Diego`s Padres, og hjemmelaget vant så klart. Stadion tok 57.000 tilskuere, så den var ganske stor, men ikke på nær fullsatt den kvelden, tidlig i sesongen fikk vi beskjed om. Men hele Kristiansund var der vertfall, så vil si det var litt folk lell da;)


Santa Monica Beach


Oss på Dodgers Stadium!

Etter vår ?anstrengende? uke på Fiji, bar turen videre til Samoa! For å komme oss dit måtte vi fly tilbake til New Zealand, fly videre, mellomlande på en øy som heter Tonga, før vi kunne sette føttene våre på Samoa. Samoa består av to øyer, vi tilbrakte tiden vår på den minste av dem, i hovedstaden Apia.

Vi bodde på et bed & breakfast ved sjøen, der vi hadde et dobbeltrom, så vi var helt for oss selv. Rommet besto av en dobbelseng, og det var egentlig det rommet hadde plass til. Når vi kom inn første gangen var det reid opp med en rosedekorasjon og greier, så ut som den brudesuiten vett! Takvifta så ut som den skulle spinne av når som helst + at lyset på den funket ikke når den var på, for den ristet slik! (Silje klarte å kortslutte hele lampen fordi hun bare måtte leke seg litt med lyset). Vinden fra den viften hadde vært meget god å ha siden det var umenneskelig varmt (30 ? 40 ˚C) og utrolig høy luftfuktighet, men vi hadde en kjempe myggnetting over hele senga som tok alle vindpust. SÅ kan vel si vi bodde i ei badstue hele uka lang!


Fine, ryddige brudesuiten vår!


Meeen så inntok vi rommet! (NB! kleesvask tørkes;p)

Siden vi bodde på et bed & breakfast, så var jo frokosten en viktig del av dagen! Hver morgen gikk vi til ferdigdekket bord og ei koselig dame som serverte oss. Hver dag var det en ny smak av Samoa vi fikk oppleve. Vi fikk blant annet en slags papayagrøt om vi kan kalle den det, den var litt spesiell ble vi vel egentlig enig om, den luktet rett å slett som spy og smakte kanskje litt slik også! Men siden vi fikk denne flest ganger i løpet av uken, måtte vi bare lære oss å like den, og med litt sukker på, fikk vi et lite gjennombrudd;p Ellers fikk vi knall god fruktsalat, frenchtoast og masse frisk frukt.

Tiden på Samoa ble for det meste brukt til sløving, soving og soling på stranda. Vi fant oss et marine reservat, Palolo Deep Marine Resverve, som vi dro til ca. hver dag. Der var det kjempefint å bade, med kjempe klart sjøvann og masse kule, fargesprakende fisker å se! Så her lå vi for det meste og ble grillet av solen (det var helt syk sterk sol der) og drakk vann, så mye mer maktet vi ikke i heten! Vi fikk også lært litt om samoisk kultur og dans av de koselige damene som jobbet på hostellet.


Palolo Deep Marine Reserve

Var også inn i sentrum en dag for å handle litt mat og frukt, da fant vi ut at her inne giddet vi ikke å være mer enn vi måtte! For å si det slik så skiller vi oss litt veldig ut på slike plasser, to lyse, blåøyde jenter i en bunch med mørke menn! Så vi ble fort lei av å bli hoiet og ropt etter dagen lang! Det finnes også en masse løshunder på Samoa som er i veldig dårlig form, så vi fikk se noen skrekkeksempler på hvordan hunder helt klart ikke skal se ut, så det var ikke så kjekt;/

Siste kvelden vår gikk vi ut for å spise en bedre middag på en kjempe fin italiensk restaurant (ja, italiensk ja;p), koste oss med hvitløksbrød og hjemmelaget lasagne, før vi måtte dra ut til flyplassen for å rekke vår 9 timers lange flytur til LA, som skulle gå ett minutt før midnatt. 



Koseeeeee oss!



Beklager at innlegget kom litt sent, men dataene på Samoa var fra 1800-og-knekkebrød-tida (Cathrine-quote). Så føler det sier sitt;)
 

Heiåhopp ;)

Bula !

Da er vi ankommet Fiji og dets paradis. Her er en illustrasjon: ?Dere kan se for dere en øde øy med palmer, en sandstrand 100meter fra rommet, ferdig pådekket matbord og ikke minst sol, der har dere oss nå ;) Og ja det er helt nydelig! Denne uken skal nytes til det ytterste, vi skal koste på oss en 60min kroppsmassasje til "hele"60 norske kroner, og den eneste bekymringen vi har i løpet av dagen er at skyggen fra palmene kommer og dekker for, for oss, ja livet er herlig!  ;)



Utsikten fra frokostbordet ;)

Må bare nevne i korte trekk hvordan selv taxituren hit var, for det første; 2 timer i taxi etter en lang flytur er ikke akkurat helt kurant men ok. Det som gjorde mest inntrykk på oss på veien kan du si var legemene som stod midt uti veien og beitet og ante fred og ingenting. Ja tro det eller ei, det var hester, kuer og hunder, tror dere vi satt storøyde der vi satt? :p

I går bega vi oss likevell ut på en liten aktivitet. En tre timers tur opp til det lokale fossefallet. Dessverre hadde det regnet på natten så selve vandringen opp dit ble svært minnerik. Turens valg av skotøy (anbefalt av guiden) var ikke annet en flippflopper! Åja dere kan tro dere at det ble en del scener, regn, gjørme og flippflopper er definitivt ikke noen god kombinasjon! Etter en del latter og episoder kom vi oss opp til turens mål og fikk badet av oss noe av all gjørmen, eller kroppsmalingen om jeg kan kalle det det, før det barsj på returen (som ikke på langt nær var noe bedre)



Gjørme sa du?!

Denne turen var vell den største anstrengelsen vi har gjort her, ellers går dagene med på å ignorere klokken, spille volleyball, ligge på stranden og tilbringe tid med de hyggelige britiske to jentene vi deler rom med, mye artig med de :)

Dere skal vite at vi tenker på dere mens vi ligger her og nyter livet,  lykke til på eksamen nå da alle sammen! ;)



Dette er utsikten vår om dagene  <3

Da er vi jaggu meg ferdig med to uker på New Zealand og gitt, tiden flyr! Hele oppholdet her har vært kjempe flott, værgudene har ikke sviktet en dag, så solen har lyst opp hverdagen vår alle 14 dagene (noe man ikke skal forvente siden det er høst her) utmerket ! vi er nok begge en smule forelsket i dette landet om sant skal sies, så vi er nok ikke heeelt ferdig her :)

Siden nett-tilgangen her er verre enn verst, og Mcern ikke har gratis internett blir dette en litt lengre oppdatering kan en si :)

Etter at vi forlot Rotorua og alle flotte opplevelsene der (og lukten) satte vi kursen mot Taupo, en av de største ekstremsports stedene på New Zealand, meeen siden vi begge hadde gjort unna fallskjermhoppingen i Australia nøt vi bare en god gåtur her, langs den såkalte ?spawalken? her fikk vi blant annet nyte en vakker utsikt langs elven, så nesten ut som et eventyr, samt hot pools (navnet taler vell for seg selv), dette er også et resultat fra den geotermiske varmen, her nøyt flere et bedre ettermiddagsbad kan du si :) Men selv om solen skinte på sitt beste på dagtid, måtte vi nok dessverre krype til korset (og tro det eller ei) kjøp oss Helly Hansen ull, siden vi frøys slik på kveldene, hehe.  Så mye som har skjedd nå at jeg glemmer nesten å si noe om at på veien til Taupo stoppet vi innom Waitomo Caves. Her var vi inni en grotte for å se på glowworms. Det første som  møtte oss her inne  var en hvit grotte, med groper i veggene, og hengende sylindere( om jeg kan si det)ned fra taket. Var kjempe fint og se på, dette fortsatte inn i grotten fram til vi kom til glowwormsene. Først så det ikke ut som om det var noe å se , men da guiden slo av lyset og mørket kom så det ut som en himmel full av stjerner! Men egentlig ar det bare glødmarker som lyste det hele opp. Da hun igjen slo på lyset fikk vi se at det hang ned plenty tråer. Guiden fortalte at hver mark har nærmere tyve tråder som den bruker til å jakte med. De henger der bare til det kommer et innsekt og biter på en av trådene, da spiser han opp den tråden slik at han kommer til enden og kan spise byttet sitt. Levetid på en slik mark er 9-11 måneder, før den blir til en slags larve og deretter en form for moskito om en kan si det. Riktignok uten munn. Da den har blitt det har den en levetid på 24 til 36 timer, helt utrolig! Begge av oss var meget fasinert av disse markene kan du si :)



(Det var dessverre ikke lov til å ta bilde av  disse markene så det blir bare et kopiert bilde fra utenfor grotten som dere får se. )



Den eventyrlige vandringen vår  langs spawalken ;)

Vi kunne jo ikke være på New Zealand uten en tur til hovedstaden Wellington. Vi var der i to dager totalt, men siden byen ikke har så alt for mye og by på ble det et heller kort opphold. Hovedattraksjonen for oss var nasjonalmuseet Te Papa. Her fikk vi lære en del om Maorikulturen og hvordan New Zealand har blitt oppdaget og påvirket av verden opp gjennom tidene. Neste stopp på reisen var Napier, dette blir sett på som  verdens hovedstad for Art Deco. Men vi begynte å kjenne reisens energitapping, så her ble det bare sløving med film.



Wellington sett i fra Mt Eden.



Silje driver med arkeologiske påfunn ;)



Cathrine har funnet seg et maorihus ;D



Dette er et av de fantastiske Art Deco husene ;))

Siste stopp på reisen før vi kom tilbake til Auckland var Mt. Maunganui (Tauranga), kjempe fin by, et lite ferieparadis på NZ (like det)! Her var vi i 3 dager, slappet av og nøt våre siste dager. Hostellet vi bodde på var pakka med sør-amerikanere, så vi fikk vår forsmak på Brasil, både på godt og vondt ;p

Tiden gikk så alt for fort, men før vi viste ordet av det var vi igjen på Aucklands jord og neste etappe på reisen var flytur over til Fiji, den er på tre timer og skal vi flyge med samme luksusen som hit til New Zealand, er alt bare fryd og gammen;)

Neste oppdatering blir nok fra under en palme på en strand på Fiji, ha det lekkert så lenge da ;)

Planen var jo å leie bil, men siden begge var sløve hjemme og ikke fikset seg internasjonalt førekort, så gikk jo ikke det;p Men vi har kjøpt et busspass med Magic og det fungerer faktisk veldig bra. Man kan hoppe av og hoppe på sånn ca. hvor man vil på ruten og den stopper på mange forskjellig plasser og ting som er verdt å se underveis. Så vi får en liten guidet tur hver gang vi busser.


Cathrine har begynt å snappe kunstbilder;) museum i Rotorua

Vi ble to netter i Auckland, der vi kom med flyet, før vi dro med bussen tidlig onsdagsmorgen. Da skulle vi til første overnattingssted Rotorua. På veien stoppet vi først på Mt. Eden, et stort krater av en død vulkan, som ligger midt i Auckland. Det var kjempe spesielt å se, og vi fikk også god utsikt over Auckland, som er største byen på New Zealand, med 1,7 millioner innbyggere av totalt 4,5 millioner. Videre på veien stoppet vi innom en plass som heter Thames for å slippe av litt folk, og spise litt lunsj. Vi har endelig fått kjøpt oss normalt grovbrød her, som ikke trenger brødrister, så vi er i himmelen;) Så kjørte vi innom Matamata, aka Hobbiton, der noe av filminnspillingen til Ringenes Herre ble spilt inn. Der fikk Cathrine poset litt med Gollum, før vi kjørte videre til Rotorua.

Mt. Eden, stort vulkansk krater


Gollum, jeeei ;p

Her har vi bodd to netter nå og har en igjen. Vi bor på YHA, kjempe fint hostell, ganske nytt tror vi. Før vi kom til hostellet fikk vi en rundtur i byen med bussen, der bussjåføren viste oss litt forskjellig ting vi kunne gjøre, også var vi innom Jade factory en tur, der de lager Maori-smykker av jade stein, greenstone. Etter vi hadde installert oss på rommet, tuslet vi en tur i parken som ligger rett ved hostellet. Den er full av boblende varme kilder, som oser med svovel. Så hele byen stinker svovel, lukter skikkelig kraftig fis rett og slett, haha! I parken fikk vi også tatt et fotbad, mens vi hørte på en haug gamle kinesere som satt å sang. Neste dag var det opp klokka 8 for å rekke en buss som skulle ta oss med til Wai-O-Tapu, thermal wonderland, som er et stort vulkansk område. Der fikk vi se New Zealand`s største boblende ?mud pool?, Lady Knox Geyser som skøyt meter opp i lufta, Champagne pool, vulkanske krater, varme og kalde fargefulle kilder. Var kjempe stilig å se og veldig fascinerende. Senere på kvelden gikk vi på oss et kveldsmarked, med masse lokale varer og masse god lokal mat. Så her tok vi middagen vår, kjøpte noe som minte oss om lapskaus uten sausen, og var pakket inn i et slags brød, og så ut som en hold-it. Hørtes veldig sært ut, men var faktisk utrolig godt;p


Fotbad i varmekilde;)




Mud-pool


Lady Knox Geyser


Chanpagne Pool (ikke til å bade i nei;)

Snakkes;)       



Endelig potetmiddag;)
   

Dette blir det siste innlegget som kommer fra Australia før vi starter på vår 2 og en halv måned lange ferd hjemover til norsk land. Så vi vet ikke helt hvordan det blir med internett tilgang og blogging, men vi skal prøve å oppdatere så ofte vi kan og får til. Så da skal vi bare nyte våre siste døgn down under så snakkest vi snart igjen;)

Akkurat som på hjemlige trakter hos dere, har påsken ankommet her nede hos oss. Riktignok mangler vi lange skiturer på fjellet, appelsin, kvikklunch og ikke minst et stort påskeegg, men vi prøver å gjøre det beste ut av det her nede :) Har blant annet en stor nutellaboks i kjøleskapet, en del godteri som venter på oss hver ettermiddag og masse gode krimbøker som vi sitter oppslukt i. Bare for å nevne det nok en gang (og ikke at det er noe nytt) holder vi framdeles på å regne bort, og vi tør nesten si at Bergen blir barnemat i forhold til dette :)

Som sagt har påsken kommet enten vi ville det eller ikke, og siden vi er her blir det en litt annen påskefeiring. Skitur på skjærstorsdag ble byttet ut med utflukt til Great Barrier Reef. Opp tidlig på morgenen og vandre bort til skipet, som skulle være vårt tilholdssted for dagen. Dette var en større katamaran med navnet Ocean Spirit, dagen skulle blant annet inneholde introduksjonsdykk og snorkling på det vakre revet. Vell vell?

Vi var ikke før kommet ut av havna før bølgene begynte å ta tak i båten, og den skjøre magesekken av oss (Cathrine) tok til fornuft og tok noen sjøsyketabeletter, noe som skulle vise seg være mer som en vits i senere tid. Hun oppdaget fort at dagens tur skulle tibringes i vannrett stilling på sofaen.

Ved første stopp var det klart for introduksjonsdykket vårt. Vi begge hadde gledet oss veldig til dette. Før vi kom ut i sjøen hadde vi gjennomgått ulike øvelser som skulle gjennomføres i vannet før vi inntok havets dyp (8 meter). Og vell uti vannet med alt utstyret på skjønte Cathrine fort at denne sjøsyken ikke gidde seg med det første, og måtte bare bryte, og gå opp og sette seg og konsentrere seg om å se på horisonten. Silje derimot ble med ned og fikk blant annet hilst på klovnefisk (Nemo), sting-ray samt sett mange vakre koraller.
I mellomtiden prøvde Cathrine og svelge i seg sjøsyken og tok seg en liten snorkeltur, noe som førte til at hun svømte rett inni en stim med stingers, og priset seg for at hun hadde på seg beskyttelsesdrakt og det var bare munnen som fikk gjennomgå av manetene.

Tilbake i båten igjen skulle vi bevege oss videre ut til en annen plass av revet. Her snorklet vi sammen og fikk tatt mange fine bilder. Riktignok ble vi litt sjokkert over at revet var så menneskeødelagt. Mye var brunt og dødt, og det var langt i mellom de fargerike korallene som vi har sett på tv. Uansett fikk vi sett mange spennende eksotiske fisker og var godt fornøyd med dagen.  

Tilbake på land og føttene godt plantet på fastlandet inntok vi et herremåltid på McDonalds før vi stupte i seng dødslitne begge to.

Værtfall så håper vi alle dere der hjemme har en riktig fin påske og koser dere masse, og for dere som går en tøff eksamenstid i møte nyter ferien til det ytterste :)

Stooooor påskeklem fra oss to her nede! :)





Her er en såkalt Doris-fisk som prøver å gjemme seg for fotografen :)




Nemo!